Hvorfor boykotte?
Blokaden består i en massiv og vedvarende lukning eller stærk begrænsning af
Gaza-striben på land, til søs og i luften - med det eksplicitte formål at isolere området fra det øvrige
besatte
palæstinensiske område og fra verden (
kilde
). Blokaden fungerer derfor som systemisk kontrol med det klare resultat at gøre
Gaza til et fragmenteret og marginaliseret territorium, hvor befolkningsgruppens eksistensgrundlag nedbrydes, og civilsamfundets funktionsdygtighed, økonomiske liv og menneskelige udvikling systematisk undergraves (kilde:
PDF-fil
).
Baggrund
Blokaden af
Gaza har rødder tilbage fra 1990'erne, hvor
besættelsesstaten begyndte gradvist at begrænse adgangen for personer og varer mellem
Gaza og det øvrige
besatte
palæstinensiske område samt verden udenfor (kilde:
PDF-fil
). Per juni 2007 intensiverede de
israelske myndigheder de eksisterende bevægelses- og adgangsrestriktioner markant - land, sø og luft blev lukket, og området blev isoleret fra resten af det
besatte
palæstinensiske område. Denne type restriktioner rammer bevægelsesfrihed, adgang til eksport/import, landbrug,
fiskeri, electricitet,
vand og sanitære forhold (
kilde
).
Per 7. oktober 2023 beordrede forsvarsministeren i den
zionistiske
besættelsesstat,
Yoav Gallant, en total blokade der nåede et katastrofalt hungersnødsniveau, da den involverede nedlukning af alle forsyningslinjer og meget begrænset adgang til
humanitær hjælp. Ifølge OCHA blev der per 2. marts 2025 indført 11 uger med fuldstændig blokade, hvor hverken
mad,
medicin eller brændstof blev tilladt (
kilde
) - ressourcer, der i forvejen var nær ikke-eksisterende i et kollektivt afstraffet
Gaza (
kilde 1
,
kilde 2
).
Blokaden har ført til massiv økonomisk nedgang i
Gaza med høj arbejdsløshed, kollapsede eksport- og importkanaler samt manglende udvikling af kritisk infrastruktur. Denne økonomiske afkobling bidrager til et system, hvor
palæstinensere fratages reelle muligheder for økonomisk uafhængighed og udvikling, hvilket er helt centralt for et
apartheidregime, hvor én gruppe systematisk fratages rettigheder og muligheder mens en anden gruppe ikke gør (kilde:
PDF-fil
).
Ifølge
Amnesty International og andre organisationer benyttes blokaden som et værktøj til at til at skabe og opretholde markante forskelle mellem
besatte
palæstinensiske områder og de områder, hvor
besættelsesstaten og dens borgere har fuld kontrol over rettigheder, ressourcer og bevægelsesfrihed. Dette sker gennem særskilte privilegier for bevægelse, ressourcer og rettigheder til
israelske borgere, mens
palæstinenserne underlægges brutale restriktioner (
kilde
). Herudover bliver blokaden af FN karakteriseret som kollektiv afstraffelse, fordi at civilbefolkningen fratages fundamentale rettigheder som reaktion på handlinger de ikke individuelt begik. Den kontinuerlige adgangs- og bevægelsesrestriktion er et middel til at opretholde dominans og kontrol over
palæstinenserne i en
besat zone (
kilde
).
Hvorfor boykotte?
Blokaden består i en massiv og vedvarende lukning eller stærk begrænsning af
Gaza-striben på land, til søs og i luften - med det eksplicitte formål at isolere området fra det øvrige
besatte
palæstinensiske område og fra verden (
kilde
). Blokaden fungerer derfor som systemisk kontrol med det klare resultat at gøre
Gaza til et fragmenteret og marginaliseret territorium, hvor befolkningsgruppens eksistensgrundlag nedbrydes, og civilsamfundets funktionsdygtighed, økonomiske liv og menneskelige udvikling systematisk undergraves (kilde:
PDF-fil
).
Baggrund
Blokaden af
Gaza har rødder tilbage fra 1990'erne, hvor
besættelsesstaten begyndte gradvist at begrænse adgangen for personer og varer mellem
Gaza og det øvrige
besatte
palæstinensiske område samt verden udenfor (kilde:
PDF-fil
). Per juni 2007 intensiverede de
israelske myndigheder de eksisterende bevægelses- og adgangsrestriktioner markant - land, sø og luft blev lukket, og området blev isoleret fra resten af det
besatte
palæstinensiske område. Denne type restriktioner rammer bevægelsesfrihed, adgang til eksport/import, landbrug,
fiskeri, electricitet,
vand og sanitære forhold (
kilde
).
Per 7. oktober 2023 beordrede forsvarsministeren i den
zionistiske
besættelsesstat,
Yoav Gallant, en total blokade der nåede et katastrofalt hungersnødsniveau, da den involverede nedlukning af alle forsyningslinjer og meget begrænset adgang til
humanitær hjælp. Ifølge OCHA blev der per 2. marts 2025 indført 11 uger med fuldstændig blokade, hvor hverken
mad,
medicin eller brændstof blev tilladt (
kilde
) - ressourcer, der i forvejen var nær ikke-eksisterende i et kollektivt afstraffet
Gaza (
kilde 1
,
kilde 2
).
Blokaden har ført til massiv økonomisk nedgang i
Gaza med høj arbejdsløshed, kollapsede eksport- og importkanaler samt manglende udvikling af kritisk infrastruktur. Denne økonomiske afkobling bidrager til et system, hvor
palæstinensere fratages reelle muligheder for økonomisk uafhængighed og udvikling, hvilket er helt centralt for et
apartheidregime, hvor én gruppe systematisk fratages rettigheder og muligheder mens en anden gruppe ikke gør (kilde:
PDF-fil
).
Ifølge
Amnesty International og andre organisationer benyttes blokaden som et værktøj til at til at skabe og opretholde markante forskelle mellem
besatte
palæstinensiske områder og de områder, hvor
besættelsesstaten og dens borgere har fuld kontrol over rettigheder, ressourcer og bevægelsesfrihed. Dette sker gennem særskilte privilegier for bevægelse, ressourcer og rettigheder til
israelske borgere, mens
palæstinenserne underlægges brutale restriktioner (
kilde
). Herudover bliver blokaden af FN karakteriseret som kollektiv afstraffelse, fordi at civilbefolkningen fratages fundamentale rettigheder som reaktion på handlinger de ikke individuelt begik. Den kontinuerlige adgangs- og bevægelsesrestriktion er et middel til at opretholde dominans og kontrol over
palæstinenserne i en
besat zone (
kilde
).
Why boycott?
The blockade consists of a massive and persistent closure or severe restriction of the
Gaza Strip on land, at sea, and in the air—with the explicit aim of isolating the area from the rest of the
occupied
Palestinian territory and from the world (
source
). The blockade therefore functions as systemic control with the clear result of making
Gaza a fragmented and marginalized territory, where the population’s means of subsistence are destroyed and the functioning of civil society, economic life, and human development are systematically undermined (source:
PDF
).
Background
The blockade of
Gaza has roots going back to the 1990s, when the
occupation state gradually began restricting the movement of people and goods between
Gaza and the rest of the
occupied
Palestinian territory as well as the outside world (source:
PDF
). By June 2007, the
Israeli authorities significantly intensified existing movement and access restrictions—land, sea, and air were closed, isolating the area from the rest of the
occupied
Palestinian territory. These types of restrictions affect freedom of movement, access to exports/imports, agriculture,
fishing, electricity,
water, and sanitation (
source
).
On October 7, 2023, the Defense Minister of the
Zionist
occupation state,
Yoav Gallant, ordered a total blockade that reached catastrophic famine levels, involving the closure of all supply lines and extremely limited access to
humanitarian aid. According to OCHA, as of March 2, 2025, 11 weeks of total blockade were imposed, during which neither
food,
medicine, nor fuel were allowed (
source
)—resources that were already almost nonexistent in a collectively punished
Gaza (
source 1
,
source 2
).
The blockade has caused massive economic decline in
Gaza, with high unemployment, collapsed export and import channels, and lack of development of critical infrastructure. This economic disconnection contributes to a system in which
Palestinians are deprived of real opportunities for economic independence and development, which is central to an
apartheid regime, where one group is systematically denied rights and opportunities while another group is not (source:
PDF
).
According to
Amnesty International and other organizations, the blockade is used as a tool to create and maintain stark differences between
occupied
Palestinian areas and areas where the
occupation state and its citizens have full control over rights, resources, and freedom of movement. This occurs through separate privileges for movement, resources, and rights for
Israeli citizens, while
Palestinians are subjected to brutal restrictions (
source
). Furthermore, the blockade is characterized by the UN as collective punishment, because the civilian population is deprived of fundamental rights in response to actions they did not individually commit. Continuous access and movement restrictions are a means of maintaining dominance and control over
Palestinians in an
occupied zone (
source
).
لماذا المقاطعة؟
تتألف الحصار من إغلاق واسع النطاق ومستمر أو تقييد شديد لـ
قطاع غزة على البر والبحر والجو – بهدف صريح لعزل المنطقة عن بقية
الأراضي المحتلة
الفلسطينية وعن العالم (
المصدر
). يعمل الحصار لذلك كوسيلة للسيطرة النظامية مع النتيجة الواضحة لجعل
غزة إقليمًا مجزأً ومهمشًا، حيث يتم تدمير سبل العيش للسكان، وتُقوض قدرة المجتمع المدني، والحياة الاقتصادية، والتنمية البشرية بشكل منهجي (المصدر:
ملف PDF
).
الخلفية
للحصار جذور تعود إلى التسعينيات، عندما بدأت
الدولة المحتلة تدريجيًا في تقييد حركة الأشخاص والبضائع بين
غزة وبقية
الأراضي المحتلة
الفلسطينية والعالم الخارجي (المصدر:
ملف PDF
). وبحلول يونيو 2007، كثفت السلطات
الإسرائيلية القيود القائمة على الحركة والوصول بشكل كبير – أُغلق البر والبحر والجو، وعُزلت المنطقة عن بقية
الأراضي المحتلة
الفلسطينية. تؤثر هذه القيود على حرية الحركة والوصول للتصدير/الاستيراد والزراعة و
الصيد والكهرباء و
المياه والصرف الصحي (
المصدر
).
في 7 أكتوبر 2023، أمر وزير الدفاع في
الدولة الصهيونية
المحتلة،
يوآف جالانت بفرض حصار كامل وصل إلى مستويات مجاعة كارثية، شمل إغلاق جميع خطوط الإمداد والوصول المحدود جدًا إلى
المساعدات الإنسانية. وفقًا للأونروا، اعتبارًا من 2 مارس 2025، تم فرض 11 أسبوعًا من الحصار الكامل، حيث لم يُسمح بأي
طعام أو
دواء أو وقود (
المصدر
) – وهي موارد كانت بالكاد موجودة في
غزة المُعاقبة بشكل جماعي (
المصدر 1
,
المصدر 2
).
أدى الحصار إلى تراجع اقتصادي كبير في
غزة مع ارتفاع معدلات البطالة وانهيار قنوات التصدير والاستيراد ونقص تطوير البنية التحتية الحيوية. تساهم هذه العزلة الاقتصادية في نظام يحرم
الفلسطينيين من الفرص الحقيقية للاستقلال الاقتصادي والتنمية، وهو أمر جوهري في نظام
الأبارتهايد، حيث تُحرم مجموعة بشكل منهجي من الحقوق والفرص بينما لا تُحرم المجموعة الأخرى (المصدر:
ملف PDF
).
وفقًا لـ
أمنستي الدولية ومنظمات أخرى، يُستخدم الحصار كأداة لإنشاء والحفاظ على فروق كبيرة بين
الأراضي الفلسطينية المحتلة والمناطق التي تسيطر فيها
الدولة المحتلة ومواطنيها بشكل كامل على الحقوق والموارد وحرية الحركة. يحدث هذا من خلال امتيازات منفصلة للحركة والموارد والحقوق لمواطني
إسرائيل، بينما يخضع
الفلسطينيون لقيود وحشية (
المصدر
). بالإضافة إلى ذلك، يوصف الحصار من قبل الأمم المتحدة كعقاب جماعي، لأن السكان المدنيين يُحرمون من حقوق أساسية كرد فعل على أفعال لم يرتكبوها بشكل فردي. القيود المستمرة على الوصول والحركة هي وسيلة للحفاظ على الهيمنة والسيطرة على
الفلسطينيين في منطقة
محتلة (
المصدر
).
Neden boykot?
Abluka,
Gazze Şeridi kara, deniz ve hava yollarında büyük ve sürekli bir kapanma veya ciddi kısıtlama ile gerçekleşmektedir—bölgeyi geri kalan
işgal altındaki
Filistin topraklarından ve dünyadan izole etme açık amacıyla (
kaynak
). Bu nedenle abluka, sistematik kontrol aracı olarak işlev görmekte ve
Gazze'yi parçalanmış ve marjinalleşmiş bir bölge haline getirmekte; nüfusun geçim kaynakları yok edilmekte ve sivil toplumun işlevselliği, ekonomik yaşamı ve insan gelişimi sistematik olarak zayıflatılmaktadır (kaynak:
PDF
).
Arka Plan
Gazze ablukasının kökleri 1990’lara kadar uzanmaktadır; bu dönemde
işgalci devlet,
Gazze ile geri kalan
işgal altındaki
Filistin toprakları ve dış dünya arasındaki insan ve mal hareketlerini kademeli olarak kısıtlamaya başlamıştır (kaynak:
PDF
). Haziran 2007 itibarıyla,
İsrail yetkilileri mevcut hareket ve erişim kısıtlamalarını büyük ölçüde artırmış; kara, deniz ve hava yolları kapatılmış ve bölge geri kalan
işgal altındaki
Filistin topraklarından izole edilmiştir. Bu tür kısıtlamalar hareket özgürlüğünü, ihracat/ihracat erişimini, tarımı,
balıkçılığı, elektriği,
suyu ve sanitasyon koşullarını etkilemektedir (
kaynak
).
7 Ekim 2023’te,
Siyonist
işgalci devletin savunma bakanı
Yoav Gallant, tüm tedarik hatlarını kapatan ve
insani yardıma çok sınırlı erişim sağlayan, felaket boyutunda kıtlık seviyelerine ulaşan tam bir abluka emri verdi. OCHA’ya göre, 2 Mart 2025 itibarıyla 11 hafta boyunca tam abluka uygulanmış, bu süre zarfında ne
gıda, ne
ilaç, ne de yakıt geçmesine izin verilmemiştir (
kaynak
)—zaten neredeyse hiç olmayan kaynaklar, toplu olarak cezalandırılan
Gazze için (
kaynak 1
,
kaynak 2
).
Abluka,
Gazze’de yüksek işsizlik, çökmiş ihracat ve ithalat kanalları ile kritik altyapı eksikliği dahil olmak üzere büyük ekonomik çöküşe yol açmıştır. Bu ekonomik kopukluk,
Filistinlilerin gerçek ekonomik bağımsızlık ve gelişim fırsatlarından mahrum bırakıldığı bir sistemi desteklemekte olup, bu, bir grubun sistematik olarak hak ve fırsatlardan mahrum bırakıldığı, diğer grubun ise hak ve fırsatlarına sahip olduğu bir
apartheid rejimi için merkezi önemdedir (kaynak:
PDF
).
Amnesty International ve diğer kuruluşlara göre, abluka,
işgal altındaki
Filistin bölgeleri ile
işgalci devlet ve vatandaşlarının hak, kaynak ve hareket özgürlüğü üzerinde tam kontrole sahip olduğu bölgeler arasındaki belirgin farkları oluşturmak ve sürdürmek için bir araç olarak kullanılmaktadır. Bu,
İsrailli vatandaşlar için ayrıcalıklı hareket, kaynak ve hak sağlanırken,
Filistinlilerin acımasız kısıtlamalara tabi tutulmasıyla gerçekleşmektedir (
kaynak
). Ayrıca, abluka BM tarafından toplu ceza olarak tanımlanmaktadır, çünkü sivil nüfus bireysel olarak işlemediği eylemler nedeniyle temel haklardan mahrum bırakılmaktadır. Sürekli erişim ve hareket kısıtlamaları,
Filistinliler üzerinde hakimiyet ve kontrol sağlamak için bir araçtır (
kaynak
).
چرا بویکاٹ کنیم؟
محاصره شامل یک تعطیلی گسترده و مداوم یا محدودیت شدید
نوار غزه از طریق زمین، دریا و هوا است — با هدف صریح جداسازی منطقه از سایر
سرزمینهای اشغالی
فلسطینی و جهان (
منبع
). بنابراین، محاصره به عنوان کنترل سیستماتیک عمل میکند و نتیجه واضح آن تبدیل
غزه به یک قلمرو تکهتکه و حاشیهای است که معیشت جمعیت تخریب میشود و عملکرد جامعه مدنی، زندگی اقتصادی و توسعه انسانی به طور سیستماتیک تضعیف میشود (منبع:
PDF
).
پیشزمینه
محاصره
غزه ریشه در دهه ۱۹۹۰ دارد، زمانی که
دولت اشغالگر به تدریج دسترسی افراد و کالاها بین
غزه و سایر
سرزمینهای اشغالی
فلسطینی و جهان خارج را محدود کرد (منبع:
PDF
). تا ژوئن ۲۰۰۷، مقامات
اسرائیلی محدودیتهای موجود در حرکت و دسترسی را بهطور قابلتوجهی تشدید کردند؛ زمین، دریا و هوا بسته شد و منطقه از سایر
سرزمینهای اشغالی
فلسطینی جدا شد. این نوع محدودیتها آزادی حرکت، دسترسی به صادرات/واردات، کشاورزی،
ماهیگیری، برق،
آب و شرایط بهداشتی را تحت تأثیر قرار میدهد (
منبع
).
در ۷ اکتبر ۲۰۲۳، وزیر دفاع
دولت صهیونیستی
اشغالگر،
یوآف گالانت، دستور محاصره کامل داد که به سطح فاجعهباری از قحطی رسید و شامل تعطیلی تمام خطوط تامین و دسترسی بسیار محدود به
کمکهای انسانی بود. طبق گزارش OCHA، از ۲ مارس ۲۰۲۵، ۱۱ هفته محاصره کامل اعمال شد که در طی آن نه
غذا، نه
دارو و نه سوخت اجازه عبور داشتند (
منبع
) — منابعی که قبلاً تقریباً وجود نداشتند در
غزه که بهطور جمعی مجازات شده بود (
منبع ۱
,
منبع ۲
).
محاصره باعث کاهش شدید اقتصادی در
غزه شده است، با بیکاری بالا، فروپاشی کانالهای صادرات و واردات و عدم توسعه زیرساختهای حیاتی. این جدایی اقتصادی به سیستمی کمک میکند که
فلسطینیها از فرصتهای واقعی استقلال اقتصادی و توسعه محروم میشوند، که برای یک
رژیم آپارتاید که در آن یک گروه بهطور سیستماتیک از حقوق و فرصتها محروم است در حالی که گروه دیگر اینطور نیست، مرکزی است (منبع:
PDF
).
طبق گزارش
عفو بینالملل و سایر سازمانها، محاصره به عنوان ابزاری برای ایجاد و حفظ تفاوتهای چشمگیر بین مناطق
اشغال شده
فلسطینی و مناطقی که
دولت اشغالگر و شهروندانش کنترل کامل بر حقوق، منابع و آزادی حرکت دارند، استفاده میشود. این امر از طریق امتیازات جداگانه برای حرکت، منابع و حقوق شهروندان
اسرائیلی رخ میدهد، در حالی که
فلسطینیها تحت محدودیتهای سختگیرانه قرار میگیرند (
منبع
). علاوه بر این، محاصره توسط سازمان ملل به عنوان مجازات جمعی توصیف میشود، زیرا جمعیت غیرنظامی از حقوق اساسی در پاسخ به اقداماتی که به طور فردی مرتکب نشدهاند محروم میشوند. محدودیتهای مستمر دسترسی و حرکت وسیلهای برای حفظ سلطه و کنترل بر
فلسطینیها در یک منطقه
اشغال شده است (
منبع
).
Warum boykottieren?
Die Blockade besteht in einer massiven und anhaltenden Schließung oder starken Einschränkung des
Gazastreifens an Land, zu Wasser und in der Luft – mit dem expliziten Ziel, das Gebiet vom restlichen
besetzten
palästinensischen Gebiet und von der Welt zu isolieren (
Quelle
). Die Blockade dient somit als systemische Kontrolle mit dem klaren Ergebnis,
Gaza zu einem fragmentierten und marginalisierten Territorium zu machen, in dem die Lebensgrundlagen der Bevölkerung zerstört und die Funktionsfähigkeit der Zivilgesellschaft, das wirtschaftliche Leben und die menschliche Entwicklung systematisch untergraben werden (Quelle:
PDF
).
Hintergrund
Die Blockade von
Gaza hat ihre Wurzeln in den 1990er Jahren, als der
Besatzungsstaat schrittweise den Zugang von Personen und Waren zwischen
Gaza und dem übrigen
besetzten
palästinensischen Gebiet sowie der Außenwelt einschränkte (Quelle:
PDF
). Bis Juni 2007 verschärften die
israelischen Behörden die bestehenden Bewegungs- und Zugangsrestriktionen erheblich – Land-, See- und Luftwege wurden geschlossen, und das Gebiet wurde vom restlichen
besetzten
palästinensischen Gebiet isoliert. Diese Art von Einschränkungen betrifft die Bewegungsfreiheit, den Zugang zu Exporten/Importen, Landwirtschaft,
Fischerei, Strom,
Wasser und sanitäre Einrichtungen (
Quelle
).
Am 7. Oktober 2023 ordnete der Verteidigungsminister des
zionistischen
Besatzungsstaates,
Yoav Gallant, eine totale Blockade an, die ein katastrophales Hungerniveau erreichte und die Schließung aller Versorgungslinien sowie einen sehr eingeschränkten Zugang zu
humanitärer Hilfe beinhaltete. Laut OCHA wurden ab dem 2. März 2025 11 Wochen vollständiger Blockade verhängt, während der weder
Nahrung, noch
Medikamente noch Treibstoff erlaubt waren (
Quelle
) – Ressourcen, die ohnehin in einem kollektiv bestraften
Gaza fast nicht vorhanden waren (
Quelle 1
,
Quelle 2
).
Die Blockade hat zu einem massiven wirtschaftlichen Rückgang in
Gaza geführt, mit hoher Arbeitslosigkeit, zusammengebrochenen Export- und Importkanälen sowie fehlender Entwicklung kritischer Infrastruktur. Diese wirtschaftliche Entkopplung trägt zu einem System bei, in dem
Palästinenser von realen Möglichkeiten wirtschaftlicher Unabhängigkeit und Entwicklung ausgeschlossen werden, was für ein
Apartheid-Regime, in dem eine Gruppe systematisch Rechte und Chancen vorenthalten werden, während eine andere Gruppe sie behält, zentral ist (Quelle:
PDF
).
Laut
Amnesty International und anderen Organisationen wird die Blockade als Mittel genutzt, um deutliche Unterschiede zwischen
besetzten
palästinensischen Gebieten und Gebieten, in denen der
Besatzungsstaat und seine Bürger vollständige Kontrolle über Rechte, Ressourcen und Bewegungsfreiheit haben, zu schaffen und aufrechtzuerhalten. Dies geschieht durch separate Privilegien für Bewegung, Ressourcen und Rechte für
israelische Bürger, während
Palästinenser brutalen Einschränkungen unterworfen sind (
Quelle
). Darüber hinaus wird die Blockade von den UN als kollektive Bestrafung bezeichnet, da die Zivilbevölkerung grundlegender Rechte beraubt wird als Reaktion auf Handlungen, die sie nicht individuell begangen hat. Die kontinuierlichen Zugangsbeschränkungen und Bewegungsbeschränkungen dienen der Aufrechterhaltung von Dominanz und Kontrolle über die
Palästinenser in einer
besetzten Zone (
Quelle
).
למה להפסיק?
הסגר מורכב מסגירה רחבת היקף ומתמשכת או הגבלה חמורה של רצועת
עזה ביבשה, בים ובאוויר – במטרה מפורשת לבודד את האזור משאר ה
שטחים הכבושים
הפלסטיניים ומהעולם (
מקור
). הסגר משמש אפוא כאמצעי שליטה מערכתית עם התוצאה הברורה של הפיכת
עזה לטריטוריה מפולגת ומיושנת, שבה מתקיימת הרס בסיסי הפרנסה של האוכלוסייה, ותפקוד החברה האזרחית, החיים הכלכליים וההתפתחות האנושית מוחלשים באופן שיטתי (מקור:
PDF
).
רקע
הסגר על
עזה שורשיו בשנות ה-90, כאשר
מדינת הכיבוש החלה בהדרגה להגביל את הגישה של אנשים וסחורות בין
עזה לשאר ה
שטחים הכבושים
הפלסטיניים והעולם החיצון (מקור:
PDF
). ביוני 2007, הרשויות
הישראליות החמירו משמעותית את מגבלות התנועה והגישה הקיימות – היבשה, הים והאוויר נסגרו, והאזור נותר מבודד משאר ה
שטחים הכבושים
הפלסטיניים. סוג זה של הגבלות משפיע על חופש התנועה, הגישה ליצוא/יבוא, חקלאות,
דיג, חשמל,
מים ותברואה (
מקור
).
ב-7 באוקטובר 2023, שר הביטחון של
המדינה הציונית
הכובשת,
יואב גלנט, הורה על סגר מלא שהגיע לרמות רעב קטסטרופליות, שכלל סגירה של כל קווי האספקה וגישה מוגבלת מאוד ל
סיוע הומניטרי. לפי OCHA, נכון ל-2 במרץ 2025 הוטלו 11 שבועות של סגר מלא, שבמהלכם לא אושרה כניסה של
מזון,
תרופות או דלק (
מקור
) – משאבים שכבר כמעט לא היו קיימים ב
עזה שהוענשה קולקטיבית (
מקור 1
,
מקור 2
).
הסגר גרם לירידה כלכלית כבירה ב
עזה עם אבטלה גבוהה, קריסת ערוצי יצוא ויבוא וחוסר פיתוח תשתיות קריטיות. ניתוק כלכלי זה תורם למערכת שבה
הפלסטינים נשללים מהזדמנויות אמיתיות לעצמאות כלכלית והתפתחות, דבר שהוא מרכזי למשטר
אפרטהייד שבו קבוצה אחת נשללת באופן שיטתי מזכויות והזדמנויות בעוד קבוצה אחרת אינה (מקור:
PDF
).
לפי
אמנסטי אינטרנשיונל וארגונים אחרים, הסגר משמש ככלי ליצירת ושימור פערים משמעותיים בין אזורים
כבושים
פלסטיניים לבין אזורים שבהם
המדינה הכובשת ואזרחיה מחזיקים בשליטה מלאה על זכויות, משאבים וחופש תנועה. זה מתבצע באמצעות הטבות נפרדות בתנועה, משאבים וזכויות לאזרחים
ישראלים, בעוד
הפלסטינים כפופים להגבלות אכזריות (
מקור
). בנוסף, הסגר מתואר על ידי האומות המאוחדות כעונש קולקטיבי, שכן האוכלוסייה האזרחית מונעת מהזכויות היסודיות שלה בתגובה לפעולות שלא ביצעה באופן אישי. מגבלות הגישה והתנועה המתמשכות הן אמצעי לשמירה על דומיננטיות ושליטה על
הפלסטינים באזור
כבוש (
מקור
).